Molla eshte kulture shume e ndjeshme pothuajse ndaj te gjithe mikroe-lemeneve.
HEKURI, mungesa e tij cfaqet me kloroza te gjetheve te reja te cilat fillojne te dallohen 2-3 muaj pas lulezimit. Siperfaqja e gjethes mer ngjyre te zbehte dhe me vone zverdhet, ndersa nervaturat mbeten jeshile. Nje tejzgjatje e mungeses se HEKURIT mund te ndikoj ne frenim te vegjetacionit, reduktim te lulerive, fruta te vogla dhe cilesi te dobet. BORI, mungesa e tij ndeshet dukeshem gjat periudhes se lulezimit duke u manifestuar me lidhje te dobet te frutave, difekte ne rritjen normale te tyre e per pasoje reni te parakoheshme. Simptoma me tipike e mungeses se BORIT ne frut eshte krijimi i zonave te tapezuara, te ashpra dhe te me carje. Por mungesa e BORIT eshte e lidhure edhe me “KLABEZIMIN E HIDHUR”, pasi levizja e KALCIUMIT ne bime permiresohet dukeshem nga prania e BORIT ne lengjet bimore. Sot “KALBEZIMI I HIDHUR” konsiderohet si nje cregullim fiziologjik i cili shkaktohet jo vetem nga mungesa e KALCIUMIT, por edhe nga balanca e tije me MAGNEZIN dhe POTASIN ne frut.
ZINKU dhe MANGANI jane gjithashtu shume te rendesishem, dhe mungsa e tyre ndikon direkt ne cilesine e frutave the jetegjatesine e tyre ne ruajtje. Mungesa e ZINKUT mund te dallohet nga klorozat ndermjet nervaturave ne gjethet e majave te degeve. Ndersa mungesat e theksuara te ZINKUT cojne ne gjethe te vogla dhe fruta te vegjel e te deformuar. Mungesa e MANGANIT mund te identifikohet nga klorozat ndermjet nervaturave ne gjethet e vjetra ne baze te degeve, e cila eshte me e theksuar ne dardhe se sa ne molle. MAGNEZI e manifeston mungesen e tij duke shkaktuar renien e parakoheshme te gjetheve. Ne gjethe cfaqen njolla klorotike ndermjet nervaturave ose ne anet e gjethevete te cilat me pas behen nekrotike.